Mathjørnet for ungkarer : Hot Taco-Baccalao a’la Yizel

(Jeg beklager manglende illustrasjonsfoto denne gangen også. Men da jeg tydeligvis har rotet bort bildet av maten, erstattet jeg det med et bilde fra butikken jeg handlet råvarene i.)

 

 

I serien om hva man gjør når man mangler en vesentlig ingrediens når du har invitert til middag har vi nå kommet til nyskapningen Hot Taco-Baccalao.

Nyskapningen ble oppfunnet en gang for lenge siden. I et annet land og en svunnen tid.

Jeg hadde invitert en venninne og noen av hennes venner på Baccalao-middag, og oppdaget til min forferdelse at jeg ikke hadde Tomat-puré. Til min glede fant jeg ut at jeg hadde rikelig med Hot Taco-saus i stedet, og i min nød lot jeg det stå til.

Resultatet var overraskende godt, og imponerte Yizel og latina-venninnene hennes stort.

Tilberedningstid ca 30 min. Ca. 5 porsjoner.

 

 

Du trenger :

 

 

Ingredienser :

 

600 g torskefilet

3 stk løk/rødløk

4 klyper salt

2 kg nypoteter

140 g tomatpure

1 liten boks hakkede tomater med hvitløk

1 liten boks bakte bønner i tomatsaus
1 boks hot tacosaus
Olivenolje

 

Utstyr :

1 stor kasserolle
1 ostehøvel
1 kniv

Valgfritt tilleggsutstyr :

X antall flasker av en god, relativ søt Rosé -vin (Rosé-vin imponerer alltid damene, da det sjelden er noe de kommer på å kjøpe selv)
X antall lettøl (da alkoholreklame ikke er tillatt)
Vann/Sprudlevann (Perrier – you can’t beat the feeling)

Tilleggsutstyr velges etter smak og behag.

Slik gjør du :

Etter å ha forsikret deg om at du har alle ingrediensene, finner du frem kasserollen. (Jeg går ut i fra at du ikke er like distré som meg, men for sikkerhets skyld foreslår jeg at du sjekker en gang til.)Deretter heller du godt med olivenolje i bunnen av kasserollen før du begynner å tilberede maten.

 

Olivenoljen skal hindre at det brenner seg fast i bunnen, fordi du ikke har lyst til å bli stående ved komfyren, og riste eller røre i kasserollen hele tiden. Jeg går ut i fra at du (som meg) har bedre ting å foreta deg enn å stå på kjøkkenet, så som surfe på nettet, se på tv, lese Pondus eller egentlig hva som helst annet enn å oppholde deg mer enn strengt tatt akkurat nødvendig på kjøkkenet.

 

Baccalao lages ved at du legger ingrediensene lagvis i kasserollen. Poteter, løk, fisk, poteter, løk, fisk, poteter, løk, fisk , osv. (You got the picture, ehh?)

 

Det å skrelle poteter er noe tull, derfor vaskede nypoteter. Alle vet at potetskall er fult av vitaminer og andre ting man påstår du har godt av. Finn frem ostehøvelen. Sett så i gang og høvl potetene over kasserollen, når det er blitt en passe haug i kasserollen fordeler du de utover.

(Denne metoden er også ypperlig til å lage hjemmelaget potetgull, noe vi skal komme tilbake til)

Deretter tar du og kutter opp løk som du strør over sammen med en klype salt, og en dæsj olivenolje.

Når du har gjort det tar du frem torskefiléen. Jeg pleier å la den tine i kjøleskapet for så å rive den i passende biter. Mer lettvint enn å kutte i frossen fisk. Dette fordeles på toppen av potet og løk.

Prosedyren gjentas til du er tom for poteter, løk og fisk, eller kasserollen er nesten full.

Deretter tar du og åpner alle boksene med andre ingredienser, heller dem i kasserollen. Skrur komfyren på middels varme. Plasser kasserollen på platen, sett deg i godstolen med VG. Etter å ha bladd igjennom VG, (Tar vel ca 10 min på en god dag) går du ut på kjøkkenet, sjekker at det småkoker, (Obs!! Viktig, ikke fosskoke, småkoke.) og rister litt i kasserollen.

Deretter sjekker du mail på nettet, svarer på de du vil og sletter Viagra-reklamene. (Hmmm… Viagra kan vel også anses som Valgfritt tilleggsutstyr kanskje?)

Når dette er gjort bør det ringe på døren, for da er maten ferdig.

Ytterligere krydring er tillatt dersom du føler den ikke er ”HOT” nok før servering

 

Dersom hun er litt forsinket fordi hun har fått en telefon fra en venninne “som bare måtte fortelle om bla,bla,bla” (Det har vel hendt en gang eller to) tar du maten av platen, skrur komfyren ned på et minimum, og setter den tilbake på platen i det hun ringer på.

 

 

Enjoy…

(Et utdrag fra min planlagte bok : Ungkarsmat for menn og mus)

(Etter diverse syting fra middelaldrende kvinnfolk i overgangsalderen *humre* må jeg påpeke at det visstnok er klippfisk som skal brukes i Baccalao, og ikke torskefilét. Finn en ungkar som vet hva klippfisk er for no’a.)

Om fragmenter av en virkelighet

Vi er ganske like vi to. Slik som vi kjenner hverandre er vi det. Men det er kun fragmenter av et liv vi ser. Det skrevne ord som er forræderisk i all sin åpenhet for fortolkninger, og bilder man ser igjennom sine egne briller. Men i den virkeligheten vi to lever vårt liv er vi ganske like.

Jeg husker fremdeles som i går den dagen du kontaktet meg. Hvor glad jeg ble. Du var drømmen du. Men jeg ville aldri turt å kontakte deg. Aldri.

Jeg kjente deg lenge før jeg visste hvem du var. Har kjent deg i evigheter, selv om jeg ikke visste hvem du var. Men jeg visste at du var der ute, et eller annet sted var du, og jeg kjente deg igjen når jeg traff deg.

Jeg kjenner igjen så mange sider av meg selv i deg. I den du er, og den du ønsker å være. På både godt og vondt ser jeg meg selv i speilet når jeg ser på deg.

Kjenner igjen usikkerheten. Selvbildet som ikke på noen måte lever opp til det vi andre ser i deg. Varmen din. Ikke minst varmen og godheten din, som gjør deg så sårbar. Du åpner deg for meg, og jeg kan se inn i hjertet ditt. Du kler deg naken selv om du har klærne på.

Kjærligheten som gjennomsyrer alt du sier og gjør. Omtanken for andre. Bebreidelsen du ser i andres øyne, men som aldri har vært der. Det er deg.

Og i deg ser jeg meg selv. Den gangen jeg gjorde de valgene som gjorde meg til den jeg er i dag. Det var en tung og ensom vei, og jeg vil ikke at du skal gå den veien alene. Jeg vil følge deg fordi jeg er glad i deg, og fordi jeg vil se meg selv gjennom dine øyne.

Jeg vet du ser deg selv bedre enn de aller fleste på din egen alder, men du vil ikke åpne øynene for det du ser. Du vil ikke gå ned den veien fordi smerten er så vond. Du ser ikke at smerten vil forfølge deg til du har tatt et oppgjør med den.

Ute av syne er ikke ute av sinn. Ute av sinn er når du har sett den rett inn i øynene, og vet at den ikke kan skade deg lenger. Smerten har ikke mer makt enn det du gir den selv ved din selvbenektelse. Smerten vokser ved alt du undertrykker. Bygger seg opp ved alt du legger til, helt til den overtar alt til slutt.

Ikke gå den veien. Ikke forandre deg.

Det er hva du betyr for meg. Du betyr en forskjell.

Blow me, baby

Var ute på Smuget med gutta i helgen. Stemningen var høy, og det var flust av damer der. Spana gulvet, og fant ei søt lita mørkhåret snelle.

Hun skilte seg ikke ut utseendemessig. Standard vare til standard pris. Men hun lyste av den usikkerheten som tyder på at hun ikke er så ofte på byen. Lett bytte.

Som oftest ei småbarnsmor  fra drabantbyen som for en gangs skyld har lagt igjen småbarn og mann hjemme for å feste med venninnene. Hvem faen er ellers så dumme at de går på det drittstedet Smuget. Stedet er jo oversvømt av turister, eller haier som meg, på jakt etter enkle bytter som henne.

Kjendisfaktor sier du? De kjendistrynene du ser der er den mest alkoholiserte typen som selger troverdigheten sin for gratis øl. Men nok om de taperne.

Starter å danse litt unna, mens jeg later som jeg overser henne. Jeg tar aldri initiativet sånn med en gang. Det er alltid en annen idiot som prøver seg først, gjør en feil, og åpner en mulighet. Så også nå.

Turistduden i Dressmandress, en krøllete skjorte rett fra bunnen av kofferten, og en promille på grensen til prosenter kommer til unnsetning. Brysk og tøff, og ikke i stand til stå på beina, men mellom beina hennes er han sikker på han skal komme seg i løpet av natten.

Jeg lar han plage henne litt først. Det er alltid gøy å leke ridder, når man egentlig er en større ulv enn den umiddelbare faren. Det å få han unna er ikke noe stort problem, uansett hvor drita han var så han vel at det var bedre med en såret stolthet enn en brukket nese.

Hun takker. Jeg spanderer en øl, og spillet er i gang. Hun forteller villig vekk. Gift med barndomskjæresten, fra Ski, et barn, blablabla. Er verken første eller siste gang jeg hører den storyen fortalt.

En hyggelig kveld med hyggelig selskap. Er ikke så galt bare det, men jeg vil noe mer. Har ikke spilt dette spillet for å ende opp uten den store prisen. Hun vet. Jeg kan se hun tenker, jeg kan se hun har lyst, men samvittigheten taler i mot det hun har tenkt til å gjøre. Jeg har ikke hastverk. Jeg kan vente.

De siste dansene lover noe mer, spesielt etter at venninnene gikk hjem til mann og barn. Hun vil mer enn hun liker å innrømme for seg selv. Hun gir seg hen. Litt etter litt.

Når lysene blir tent, og det store øyeblikket er kommet sier hun at hun ikke kan bli med meg hjem, mann og barn venter. Men hun vil gi meg noe, og tar meg med opp i skråningen ved

Akershus festning og gir meg en blow-job som takk for hjelpen.

The beginning of a beatiful friendship.

Aina Tavoitettavissa

Hun var alltid tilgjengelig. Hun var alltid der. Hun hadde alltid vært der.

Men han hadde aldri sett henne som det hun var. For ham var hun fremdeles en lekekamerat fra barndommen som var blitt voksen. Verken mer eller mindre.

Barneskole, Ungdomskole. De hadde fulgt hverandre som en skygge gjennom livet.

Han la ikke merke til at blikkene hennes egentlig fortalte en annen historie enn det ordene sa. En historie om lengsel og savn. Om uforløste følelser. Om kjærlighet.
Solnedgang blir soloppgang. Hennes stillhet taler høyere enn ord.
Hun bar på en hemmelighet hun aldri turte å fortelle. Alltid ensom, men sjelden alene. Som en måke som skygger for solen. Han var alltid der, men ikke tilstede. Hennes lykke avhang av hans nåde. Men han kunne ikke se.

Hvilke lidelser ble hun ikke påført av hans utgreiinger om sitt kjærlighetsliv? Hvilke råd kunne vel hun gi? Annet enn å bare være der. Glede seg med ham, dele hans sorger. Hun tør ikke risikere det de har sammen.

Men hun gråt seg i søvn om natten. For en dag måtte jo også han se det som var så åpenlyst for alle andre.

Hun blør litt hver dag, for å få lov til å blø igjen den neste.
Hun var Aina Tavoitettavissa

Epilog :

Finnes det en skygge finnes det en sol.
La maskene falle som bladene om høsten.

Som blod farger de marken rød, men gir næring til morgendagen.

Da er du hel, men føler deg sårbar.

Men egentlig er det ingenting igjen som kan skade deg…

Aina Tavoitettavissa er ikke et navn, men finsk for alltid tilgjengelig. Teksten nytes best om man hører på AIR:”Playground Love samtidig.

Nettdating : Weapons of Mass Seduction.

Husker første gangen jeg hadde tatt mot til meg, og skulle møte ”drømmekvinnen” som jeg var blitt kjent med via et nettsted. Endelig skulle vi treffes. Etter timevis med hete telefonsamtaler, MSN og utveksling av bilder skulle endelig spenningen forløses.

Alt var klar for en fantastisk aften.

Bord var bestilt på en av byens (nest) beste restauranter. Veuve Cliquot, den gule enken står til kjøling, og husleia er utsatt på ubestemt tid. Jeg tror til og med jeg hadde skiftet sengetøy for anledning. Ikke vanlig for en ung mann med en hektisk hverdag.

Men hva gjør man ikke for å imponere KVINNEN. Den ene.

Jeg sitter og venter. Og venter. Første ølen sklir ned i rekordfart, men det holder ikke. Må sterkere krutt til for å roe nervene. Så jeg bestiller en Gin & Tonic som forsvinner som dugg for solen. Isbitene rekker ikke sprekke av varmen fra drinken før det atter en gang er tomt.

Plutselig prikkes jeg på skulderen, og en kjent stemme sier ”Hei!!!”.

I det jeg snur meg stivner smilet i en grimase, for det er noe som ikke stemmer. Fremfor meg står ei helt ukjent jente. Tankene raser, og jeg får ingenting til å stemme. Stemmen er hennes, men ansiktet og kroppen er ukjent for meg.

Ingenting stemmer.

Det viser seg at hun har sendt meg bilder av bestevenninna fordi ”hun er litt søtere enn meg”. Riktig tenkt, men så fryktelig galt allikevel. Jeg betaler og går. Hun har i det minste fått en middag og en flaske gul enke ut av kvelden.

Jeg risikerer utkastelse.

Jeg lurer på hva som har skjedd med henne? Om hun fremdeles er der ute og forsøker å finne seg en type ved hjelp av bilder av bestevenninna? Sitter det en stakkar og venter på henne i dag?

Men nok om mine spede forsøk som en Don Juan på nettet.

Hva er det egentlig med nettdating som er så tiltrekkende for mange? Jeg har diskutert det over mang en øl, eller kanskje flere ganger på MSN eller i ulike nettfora.

Jeg kan forstå at mange finner det behagelig å kunne flørte fritt og uhemmet fra hjemmets lune rede. For noen er det praktisk, for andre en nødvendighet.

”Jeg er alenemor, har ikke anledning til å gå ut på byen lenger. Nettet er den beste måten å bli kjent med nye menn.”

Tør ikke tenke på hvor mange ganger jeg har hørt akkurat den frasen i forskjellige sammenhenger.
”Nettet er fantastisk fordi jeg kan flørte med ti personer på en gang, og kan treffe dem ettersom det passer meg.”

”Nettet har reddet ekteskapet mitt!!! Jeg hadde forlatt drittsekken om jeg ikke kunne avreagert på nettet. Ikke det at det er noe galt med han, men gnisten er der ikke.”

Det finnes mange suksesshistorier om nettdating. En god del av dem finner vi her inne, og flere vil det bli. Det ironiske med SexyLiving og andre datingtjenester på nettet er jo at de egentlig jobber for å gjøre seg selv overflødige. Den dagen alle har funnet seg noen er det jo ikke marked for dem lenger.

Ikke det at jeg tror det vil skje med det første.

Men nettsjekking har også sine skyggesider. Historier om overgrep og sjikanering. Hva er det som får menn i førtiåra til å sende meldinger som ”Skal vi møtes og knulle på Hotell Continental?” til jenter som kunne vært deres egen datter.

Hvor patetisk er ikke det da!

Alle vet jo at det kun er designhotellet Grims Grenka som teller nu til dags. Vel er ikke hotellet åpnet enda men dersom du ikke klarer å skaffe deg et rom der er du uansett ikke noe å samle på. Åpent eller ei.

Eller ungjenter som tilbyr å selge seg mot kontantkort til mobilen? I min tid måtte man i det minste ut med en helflaske Liebfraumilch for å få seg noe.

Alt var så mye enklere før. Eller var det egentlig det?

Nettet er stedet der man dyrker sitt ego, uten at man risikerer å bli stilt til ansvar for sine dårlige sider. Man kan i en stor grad selv velge hvem man vil være, og faren er ofte at man speiler hverandre, og tilpasser bildet av den andre til det bildet man har av drømmepartneren.

Nettet er den nye vinen. Nye muligheter hver dag. Hvorfor dyrke det man har?

Nettet er et Weapon of Mass Seduction.

En bloggers etiske retningslinjer

Retningslinjene er hentet fra Cyberjournalist.net, og er utviklet av journalister og bloggere primært innenfor nyhetsjournalistikk. En “Vær-Varsom” plakat for bloggere.

Jeg har forsøkt å oversette så godt som mulig, men har tatt meg enkelte friheter i forhold til å tilpasse språket.

En bloggers etiske retningslinjer

Vær ærlig og rettferdig
En blogger bør være bade ærlig og rettferdig i både innhenting og tokning av informasjon.

Bloggere bør :
- Ikke kopiere andre
- Identifisere og linke til kilder dersom det er mulig. Leserne har rett til mest mulig informasjon om kildenes troverdighet.
- Forsikre seg om at bloggens innlegg/kommentarer, sitater, overskrifter, fotografier og alt annet innhold ikke gir et forvridd bilde av virkeligheten. Man skal ikke overforenkle eller fremheve enkelthendelser utenom deres sammenheng.
- Ikke forandre på fotografier uten å fortelle hva som har blitt forandret. Fotoforbedringer er bare akseptabelt av tekniske grunner. Merk montasjer og fotoillustrasjoner.
- Aldri publiser informasjon man vet er feilaktig, og dersom man publiserer omstridt informasjon, gjør det klart at informasjonen er omstridt.
- Skill mellom partsinnlegg, kommentarer og faktainformasjon. Selv partsinnlegg og kommentarer skal ikke feilfremstille fakta eller sammenhenger.
- Skill mellom faktainformasjon og kommentarer fra annonsering og reklame samt mellomløsninger som utydeliggjør skillet mellom disse.

Gjør minst mulig skade
Etiske bloggere behandler kilder og omtalte personer som mennesker som fortjener respekt.

Bloggere bør:
- Vise omtanke for de som kan bli påvirket på en ufordelaktig måte av bloggens innhold. Vise ekstra følsomhet når man omtaler barn, kilder og personer uten erfaring fra offentlig omtale.
- Være forsiktige dersom man omtaler intervjuer eller fotografier av personer utsatt for ulykker eller sorg.
- Innse at innhenting og omtale av informasjon kan føles ubehagelig og gjøre skade. Jakten på informasjon er ikke en tillatelse til arroganse.
- Innse at privatpersoner har en større rett til å kontrollere informasjon om dem selv enn offentlige tjenestemenn eller andre som søker makt, innflytelse eller oppmerksomhet. Kun en overveldende offentlig interesse kan rettferdiggjøre en invasjon av andres privatliv.
- Vise god smak. Unngå spekulativ nysgjerrighet.
Vær forsiktig med å identifisere mindreårige personer, offer for sex-relaterte forbrytelser, eller mistenkte i straffesaker før en formell siktelse eller rettskraftig dom.

Vær etterettelig

Bloggere bør:
- Innrømme feil og rette dem opp så fort som mulig.
- Forklare bloggens formål og invitere til dialog med offentligheten om dens innhold og bloggerens metoder og fremtreden.
- Avsløre interessekonflikter, tilknytninger til interesseorganisasjoner eller andre og personlige agendaer.
- Avslå fordelaktig behandling av annonsører og særinteresser og motstå slikes press for å få innflytelse over bloggens innhold. Om man gjør unntak bør disse være offentlig kjent.
- Vær oppmerksom på kilder som tilbyr informasjon mot gjenytelser. Dersom man mottar informasjon på slike vilkår bør man oppgi hvilke gjenytelser som foreligger.
- Avslør uetiske metoder hos andre bloggere.
- Lev opp til de samme standarder du forventer av andre.