Mathjørnet for ungkarer : Hot Taco-Baccalao a’la Yizel

(Jeg beklager manglende illustrasjonsfoto denne gangen også. Men da jeg tydeligvis har rotet bort bildet av maten, erstattet jeg det med et bilde fra butikken jeg handlet råvarene i.)

 

 

I serien om hva man gjør når man mangler en vesentlig ingrediens når du har invitert til middag har vi nå kommet til nyskapningen Hot Taco-Baccalao.

Nyskapningen ble oppfunnet en gang for lenge siden. I et annet land og en svunnen tid.

Jeg hadde invitert en venninne og noen av hennes venner på Baccalao-middag, og oppdaget til min forferdelse at jeg ikke hadde Tomat-puré. Til min glede fant jeg ut at jeg hadde rikelig med Hot Taco-saus i stedet, og i min nød lot jeg det stå til.

Resultatet var overraskende godt, og imponerte Yizel og latina-venninnene hennes stort.

Tilberedningstid ca 30 min. Ca. 5 porsjoner.

 

 

Du trenger :

 

 

Ingredienser :

 

600 g torskefilet

3 stk løk/rødløk

4 klyper salt

2 kg nypoteter

140 g tomatpure

1 liten boks hakkede tomater med hvitløk

1 liten boks bakte bønner i tomatsaus
1 boks hot tacosaus
Olivenolje

 

Utstyr :

1 stor kasserolle
1 ostehøvel
1 kniv

Valgfritt tilleggsutstyr :

X antall flasker av en god, relativ søt Rosé -vin (Rosé-vin imponerer alltid damene, da det sjelden er noe de kommer på å kjøpe selv)
X antall lettøl (da alkoholreklame ikke er tillatt)
Vann/Sprudlevann (Perrier – you can’t beat the feeling)

Tilleggsutstyr velges etter smak og behag.

Slik gjør du :

Etter å ha forsikret deg om at du har alle ingrediensene, finner du frem kasserollen. (Jeg går ut i fra at du ikke er like distré som meg, men for sikkerhets skyld foreslår jeg at du sjekker en gang til.)Deretter heller du godt med olivenolje i bunnen av kasserollen før du begynner å tilberede maten.

 

Olivenoljen skal hindre at det brenner seg fast i bunnen, fordi du ikke har lyst til å bli stående ved komfyren, og riste eller røre i kasserollen hele tiden. Jeg går ut i fra at du (som meg) har bedre ting å foreta deg enn å stå på kjøkkenet, så som surfe på nettet, se på tv, lese Pondus eller egentlig hva som helst annet enn å oppholde deg mer enn strengt tatt akkurat nødvendig på kjøkkenet.

 

Baccalao lages ved at du legger ingrediensene lagvis i kasserollen. Poteter, løk, fisk, poteter, løk, fisk, poteter, løk, fisk , osv. (You got the picture, ehh?)

 

Det å skrelle poteter er noe tull, derfor vaskede nypoteter. Alle vet at potetskall er fult av vitaminer og andre ting man påstår du har godt av. Finn frem ostehøvelen. Sett så i gang og høvl potetene over kasserollen, når det er blitt en passe haug i kasserollen fordeler du de utover.

(Denne metoden er også ypperlig til å lage hjemmelaget potetgull, noe vi skal komme tilbake til)

Deretter tar du og kutter opp løk som du strør over sammen med en klype salt, og en dæsj olivenolje.

Når du har gjort det tar du frem torskefiléen. Jeg pleier å la den tine i kjøleskapet for så å rive den i passende biter. Mer lettvint enn å kutte i frossen fisk. Dette fordeles på toppen av potet og løk.

Prosedyren gjentas til du er tom for poteter, løk og fisk, eller kasserollen er nesten full.

Deretter tar du og åpner alle boksene med andre ingredienser, heller dem i kasserollen. Skrur komfyren på middels varme. Plasser kasserollen på platen, sett deg i godstolen med VG. Etter å ha bladd igjennom VG, (Tar vel ca 10 min på en god dag) går du ut på kjøkkenet, sjekker at det småkoker, (Obs!! Viktig, ikke fosskoke, småkoke.) og rister litt i kasserollen.

Deretter sjekker du mail på nettet, svarer på de du vil og sletter Viagra-reklamene. (Hmmm… Viagra kan vel også anses som Valgfritt tilleggsutstyr kanskje?)

Når dette er gjort bør det ringe på døren, for da er maten ferdig.

Ytterligere krydring er tillatt dersom du føler den ikke er ”HOT” nok før servering

 

Dersom hun er litt forsinket fordi hun har fått en telefon fra en venninne “som bare måtte fortelle om bla,bla,bla” (Det har vel hendt en gang eller to) tar du maten av platen, skrur komfyren ned på et minimum, og setter den tilbake på platen i det hun ringer på.

 

 

Enjoy…

(Et utdrag fra min planlagte bok : Ungkarsmat for menn og mus)

(Etter diverse syting fra middelaldrende kvinnfolk i overgangsalderen *humre* må jeg påpeke at det visstnok er klippfisk som skal brukes i Baccalao, og ikke torskefilét. Finn en ungkar som vet hva klippfisk er for no’a.)

Om fragmenter av en virkelighet

Vi er ganske like vi to. Slik som vi kjenner hverandre er vi det. Men det er kun fragmenter av et liv vi ser. Det skrevne ord som er forræderisk i all sin åpenhet for fortolkninger, og bilder man ser igjennom sine egne briller. Men i den virkeligheten vi to lever vårt liv er vi ganske like.

Jeg husker fremdeles som i går den dagen du kontaktet meg. Hvor glad jeg ble. Du var drømmen du. Men jeg ville aldri turt å kontakte deg. Aldri.

Jeg kjente deg lenge før jeg visste hvem du var. Har kjent deg i evigheter, selv om jeg ikke visste hvem du var. Men jeg visste at du var der ute, et eller annet sted var du, og jeg kjente deg igjen når jeg traff deg.

Jeg kjenner igjen så mange sider av meg selv i deg. I den du er, og den du ønsker å være. På både godt og vondt ser jeg meg selv i speilet når jeg ser på deg.

Kjenner igjen usikkerheten. Selvbildet som ikke på noen måte lever opp til det vi andre ser i deg. Varmen din. Ikke minst varmen og godheten din, som gjør deg så sårbar. Du åpner deg for meg, og jeg kan se inn i hjertet ditt. Du kler deg naken selv om du har klærne på.

Kjærligheten som gjennomsyrer alt du sier og gjør. Omtanken for andre. Bebreidelsen du ser i andres øyne, men som aldri har vært der. Det er deg.

Og i deg ser jeg meg selv. Den gangen jeg gjorde de valgene som gjorde meg til den jeg er i dag. Det var en tung og ensom vei, og jeg vil ikke at du skal gå den veien alene. Jeg vil følge deg fordi jeg er glad i deg, og fordi jeg vil se meg selv gjennom dine øyne.

Jeg vet du ser deg selv bedre enn de aller fleste på din egen alder, men du vil ikke åpne øynene for det du ser. Du vil ikke gå ned den veien fordi smerten er så vond. Du ser ikke at smerten vil forfølge deg til du har tatt et oppgjør med den.

Ute av syne er ikke ute av sinn. Ute av sinn er når du har sett den rett inn i øynene, og vet at den ikke kan skade deg lenger. Smerten har ikke mer makt enn det du gir den selv ved din selvbenektelse. Smerten vokser ved alt du undertrykker. Bygger seg opp ved alt du legger til, helt til den overtar alt til slutt.

Ikke gå den veien. Ikke forandre deg.

Det er hva du betyr for meg. Du betyr en forskjell.

Aina Tavoitettavissa

Hun var alltid tilgjengelig. Hun var alltid der. Hun hadde alltid vært der.

Men han hadde aldri sett henne som det hun var. For ham var hun fremdeles en lekekamerat fra barndommen som var blitt voksen. Verken mer eller mindre.

Barneskole, Ungdomskole. De hadde fulgt hverandre som en skygge gjennom livet.

Han la ikke merke til at blikkene hennes egentlig fortalte en annen historie enn det ordene sa. En historie om lengsel og savn. Om uforløste følelser. Om kjærlighet.
Solnedgang blir soloppgang. Hennes stillhet taler høyere enn ord.
Hun bar på en hemmelighet hun aldri turte å fortelle. Alltid ensom, men sjelden alene. Som en måke som skygger for solen. Han var alltid der, men ikke tilstede. Hennes lykke avhang av hans nåde. Men han kunne ikke se.

Hvilke lidelser ble hun ikke påført av hans utgreiinger om sitt kjærlighetsliv? Hvilke råd kunne vel hun gi? Annet enn å bare være der. Glede seg med ham, dele hans sorger. Hun tør ikke risikere det de har sammen.

Men hun gråt seg i søvn om natten. For en dag måtte jo også han se det som var så åpenlyst for alle andre.

Hun blør litt hver dag, for å få lov til å blø igjen den neste.
Hun var Aina Tavoitettavissa

Epilog :

Finnes det en skygge finnes det en sol.
La maskene falle som bladene om høsten.

Som blod farger de marken rød, men gir næring til morgendagen.

Da er du hel, men føler deg sårbar.

Men egentlig er det ingenting igjen som kan skade deg…

Aina Tavoitettavissa er ikke et navn, men finsk for alltid tilgjengelig. Teksten nytes best om man hører på AIR:”Playground Love samtidig.

En bloggers etiske retningslinjer

Retningslinjene er hentet fra Cyberjournalist.net, og er utviklet av journalister og bloggere primært innenfor nyhetsjournalistikk. En “Vær-Varsom” plakat for bloggere.

Jeg har forsøkt å oversette så godt som mulig, men har tatt meg enkelte friheter i forhold til å tilpasse språket.

En bloggers etiske retningslinjer

Vær ærlig og rettferdig
En blogger bør være bade ærlig og rettferdig i både innhenting og tokning av informasjon.

Bloggere bør :
- Ikke kopiere andre
- Identifisere og linke til kilder dersom det er mulig. Leserne har rett til mest mulig informasjon om kildenes troverdighet.
- Forsikre seg om at bloggens innlegg/kommentarer, sitater, overskrifter, fotografier og alt annet innhold ikke gir et forvridd bilde av virkeligheten. Man skal ikke overforenkle eller fremheve enkelthendelser utenom deres sammenheng.
- Ikke forandre på fotografier uten å fortelle hva som har blitt forandret. Fotoforbedringer er bare akseptabelt av tekniske grunner. Merk montasjer og fotoillustrasjoner.
- Aldri publiser informasjon man vet er feilaktig, og dersom man publiserer omstridt informasjon, gjør det klart at informasjonen er omstridt.
- Skill mellom partsinnlegg, kommentarer og faktainformasjon. Selv partsinnlegg og kommentarer skal ikke feilfremstille fakta eller sammenhenger.
- Skill mellom faktainformasjon og kommentarer fra annonsering og reklame samt mellomløsninger som utydeliggjør skillet mellom disse.

Gjør minst mulig skade
Etiske bloggere behandler kilder og omtalte personer som mennesker som fortjener respekt.

Bloggere bør:
- Vise omtanke for de som kan bli påvirket på en ufordelaktig måte av bloggens innhold. Vise ekstra følsomhet når man omtaler barn, kilder og personer uten erfaring fra offentlig omtale.
- Være forsiktige dersom man omtaler intervjuer eller fotografier av personer utsatt for ulykker eller sorg.
- Innse at innhenting og omtale av informasjon kan føles ubehagelig og gjøre skade. Jakten på informasjon er ikke en tillatelse til arroganse.
- Innse at privatpersoner har en større rett til å kontrollere informasjon om dem selv enn offentlige tjenestemenn eller andre som søker makt, innflytelse eller oppmerksomhet. Kun en overveldende offentlig interesse kan rettferdiggjøre en invasjon av andres privatliv.
- Vise god smak. Unngå spekulativ nysgjerrighet.
Vær forsiktig med å identifisere mindreårige personer, offer for sex-relaterte forbrytelser, eller mistenkte i straffesaker før en formell siktelse eller rettskraftig dom.

Vær etterettelig

Bloggere bør:
- Innrømme feil og rette dem opp så fort som mulig.
- Forklare bloggens formål og invitere til dialog med offentligheten om dens innhold og bloggerens metoder og fremtreden.
- Avsløre interessekonflikter, tilknytninger til interesseorganisasjoner eller andre og personlige agendaer.
- Avslå fordelaktig behandling av annonsører og særinteresser og motstå slikes press for å få innflytelse over bloggens innhold. Om man gjør unntak bør disse være offentlig kjent.
- Vær oppmerksom på kilder som tilbyr informasjon mot gjenytelser. Dersom man mottar informasjon på slike vilkår bør man oppgi hvilke gjenytelser som foreligger.
- Avslør uetiske metoder hos andre bloggere.
- Lev opp til de samme standarder du forventer av andre.

ي. På location med Bård, Harald og Atle – Ut i vår hage

I dag fikk jeg rotet meg med på innspillingen av nye episoder av Ut i vår hage med Harald Eia, Bård Tufte Johansen og Atle Antonsen.

 

Gleder meg til de nye episodene kommer på tv til neste år.

Her har du en veldig skummel mann!!!  

Og selv om det ser sånn ut er jeg IKKE full.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive mer, og legge ut flere bilder, men det første innlegget mitt forsvant ut i internettet og ble borte.

ي. —ooo— Perler for Punks – Anarkistiske Macho Perler for å feire Punkens 30-årsjubileum

Vi er vel alle enige om at Bestemors gamle perlesmykker er litt umoderne, og ikke lenger helt i fashion.

Sånn litt 1950 asså.

  

Men fortvil ikke.

Etter en kreativ raptus i helgen skal vi nå vise dere hvordan man ved enkle grep kan forandre bestemors gamle perler til High-Fashion for neste Punk-konsert.

Som sikkert alle har fått med seg fyller punken 30-år i år, men i likhet med undertegnede vil det ikke si at den begynner å bli voksen.

 

Du trenger:

• 1 stk perlekjede anno Bestemor

• 1 stk tom pizzaeske

• 2 stk spraylakk (assorterte farger etter forgodtbefinnende)

• noe juggel du finner i heimen

• Norske punklassikere på MP3 (NB! Viktig)

• Godt humør
  

Legg perlekjedet på pizzaesken og gå bananas med spraylakken etter inntak av godt humør, og til tonene av Norske Gutters klassiske punklåt "Mamma, mannen ga meg gonorè!"

Når dette har fått lov til å tørke kan du hekte ulike ting på perlekjedet.

Selv har jeg valgt dog-tags, for den litt macho looken som ofte savnes på perlekjeder, og som dessverre gjør at disse er altfor lite brukt av menn, med unntak av Esben Esther.

 

 

Resultatet ble som du ser nydelig, og ikke minst maskulint. Patentsøknaden er sendt, og Høstutstillingen er varslet.

Nu er jeg klar for Jubileumskonsert med Sex Pistols.

 

 

 

ي… Yngve Freiholt og Svein p

Det tikket inn en forespørsel om jeg kunne tenke meg å stille som rep-soldat under innspillingen av nye episoder i Borettslaget på NRK. Dette blir 3. sesong av den populære serien, som jeg må innrømme at jeg neppe har sett mer enn 2 episoder av selv.

Jeg var ikke så vanskelig å be for å si det slik. Å løpe rundt i skauen et par dager med Yngve Freiholt hørtes jo ganske morsomt ut. Og når man allikevel har fri kan man jo benytte anledningen til å gjøre noe helt nytt.

Ikke akkurat en elite-soldat.

 

Nå har jeg ikke tenkt til å skrive så mye om handlingen, det ville jo bare ødelegge moroa for dere når det kommer på TV i januar, men jeg tenkte å skrive litt om hvordan jeg opplevde det å jobbe på en TV-innspilling sammen med Robert Stoltenberg.

Jeg møtte ganske så spent opp hos NRK på Marienlyst den første dagen. Her sto det allerede en gjeng "rep-soldater" i alle størrelser og fasonger. Noen drevne i gamet, mens det for meg og et par til var første gang vi var med på noe slikt.

Selv om dette er første gangen jeg er med på noe slikt som dette, blir det kanskje ikke siste. For selv om det til tider var vel mye venting og repetisjon har jeg ikke ledd så mye på lenge. Det var et par scener som måtte filmes om igjen fordi noen brøt ut i spontan latter. Er fryktelig vanskelig å holde seg alvorlig når Robert Stoltenberg setter i gang. Det ga litt mersmak.

Det som imponerte meg mest var hvor profesjonell Robert Stoltenberg var, og hvor mye som egentlig ble improvisert der og da. Jeg gleder meg ihvertfall til å se det ferdige resultatet som sendes i episodene 3,4 og 5 på nyåret.

God Helg.

 

Scenen diskuteres før den skytes.

Fordømt mye venting! Omtrent som jeg husker de første månedene av militærtjenesten. Godt jeg er tålmodig. *kremt*

Godt å vite at denne gjengen skal passe på Kongen, Fedrelandet og Flaggets heder.

På location i skauen ved Krigsskolen.

Er viktig at sminken sitter som den skal i felt.

Jeg kler ikke hjelm. Semper Fi.

That’s all folks….

ي… En fotoalbumsafari.

Noen ganger liker Svein å kle seg ut som en vanlig mann.

Ta seg en tur ut i den store ville verden for å observere dyrelivet langs Akerselva og andre plasser.

Som fantomet sniker han seg rundt i buskene for å ikke forstyrre de innfødte. Noe som sjelden nytter da han som oftest er som en elefant i glasshus.

Så denne gangen har han nøyet seg med  et lite dypdykk i fotoalbumene med tanke på hekkesesongen.

Vi begynner med en lett oppladning. 

Et lite gjensyn med min kjære Petra Justine Pinnsvin. Lurer fælt på hvordan hun og ungene klarte seg i vinter? Livet som husløs på Bygdøy kan være hardt.

Er forresten veldig glad jeg hadde Grillvotter når jeg skulle løfte henne.

Etter å ha varmet opp med tampinnsvinet mitt våget jeg meg ut i naturen. En due på stranda i Villanova i la Geltru, Spania.

Ikke så fryktelig spennende, men viktig å ikke gå så hardt ut i starten på femmila.

Nå har jeg fått vann på mølla, og som undercover-agent gjemmer jeg meg i buskene for å ta bilder av mistenkte terrorister på ferd gjennom ørkenen.

De er kanskje ikke terrorister men turister, men det er best å være på den sikre siden i disse dager. Skumle var de i allefall.

Skummel var også denne dama som antastet meg i et uppmerksomt øyeblikk. Men heldigvis hadde jeg akkurat fått tak i denne karen under her.

Så jeg valgte å spandere lunch på dama. Men det ble ikke noe på meg allikevel. Typisk.

Men struts er godt da.

Denne fyren derimot var riktig så hyggelig, men for å være ærlig luktet han litt stramt.

 

Det gjorde derimot ikke denne lille krabaten fra Pyreeneene. Etter en hard vinter kunne selv ikke jeg få han til å flytte seg fra den soloppvarmede steinen.

Avslutningsvis er det på tide å vende nesen nordover igjen, med et bilde av Lundefugl fra Island. Er det noen som er hissige i hekketiden er det disse snåle krabatene.

 

Men den skumleste opplevelsen på hele turen var denne damen som satt ved siden av meg på flyet hjem.

 

 

Er hun levende eller død? Jeg bare spør?

Tekst og bilder SMD

ي… Sjel , Gud, kvantefysikk og sånt

Dette begynte egentlig som en kommentar til Lariens innlegg om hjernen, men ble litt langt, og postes som eget innlegg.

Hvor langt tilbake jeg kan huske er jeg usikker på. Jeg vet egentlig ikke hva som er ekte minner, og hva som egentlig er fantasier jeg har gjort meg utifra hva jeg har blitt fortalt oppigjennom. Leste et sted at alt man husker fra før 4 års alder egentlig er falske minner.

Personlig er jeg vel ikke helt enig i det. Jeg tror alt vi opplever blir registrert, og at det er med på å forme oss som mennesker. Selv om vi ikke er det bevisst.

Man har jo etterhvert begynnt å kjenne hjernens fysiologi ganske godt. Men det store spørsmålet er vel egentlig hvorfor. Og det vet man mindre om.

Det vi kjenner som følelser er styrt av kjemiske og elektriske impulser i hjernen.

Alle kroppens celler har reseptorer som er mottagelige for blant annet dopamin, serotonin og melatonin, som er noen av de kjemiske stoffene som utskilles av hjernen.

En god del legemidler som brukes innenfor psykiatrien benytter seg nettopp av dette. Mest kjent er SSRI preparatene, eller "lykke"pillene som hindre opptak av Serotonin. Risperdal som primært er en medisin brukt mot psykoser er en dopaminopptakshemmer, og Melatonin styrer kroppens døgnrytme, og gis som en sovemedisin.

Det vet man, man vet også at man kan bli avhengig av dopamin, som er den rusgivende substansen som blir utskilt av hjernen.

Man kan forklare alt fra spiseforstyrrelser som bulimi til sexavhengighet med avhengighet av det kicket dopamin gir.

Heroin er vel et av de beste eksemplene vi har på et menneskelagd kjemisk stoff som etterligner kroppens naturlige dopamin. Men også LSD og andre narkotiske stoffer binder seg til de samme reseptorene som hjernen benytter seg til for å styre våre følelser.

En orgasme medfører at hjernen skiller ut dopamin, det samme gjør en treningsøkt, eller det å spise mat.

Kjemisk er det ingen stor forskjell på disse følelsene, men samtidig kan jeg jo skille mellom en orgasme og et godt måltid mat. Skyldes det bare at hjernen skiller ut ulike mengder av dopamin, eller er det noe mer her. Noe man ikke umiddelbart kan forklare ved hjelp av vitenskapelig terminologi.

Dersom det er slik at man kun er et produkt av slike kjemiske reaksjoner har man ikke noen sjel, og man har heller ingen fri vilje. Alt er årsak/virkning.

Har man ingen fri vilje har man heller ikke mulighet til å styre sine handlinger, og samfunnet kan derfor egentlig vanskelig straffe kriminelle. De er jo ikke ansvarlige for sine handlinger dersom de ikke har muligheten til å styre dem.

Som samfunn kan vi vanskelig leve med at kriminelle går fri, men en rent logisk konsekvens av en slik vitenskapelig tilnærming vil jo nettopp være dette. Slik sett burde straff erstattes med behandling i alle tilfeller. Slik er jo også loven i de tilfeller der en person blir erklært ”sinnsyk” i gjerningsøyeblikket..

For å gi mening til konseptene sjel, samvittighet og fri vilje må vi innføre et begrep om at vi er noe mer enn disse kjemiske reaksjonene. Man har en følelse av et jeg, en helhet og en identitet som ikke kan forklares av summen av fysiske reaksjoner.

Innfører vi et slikt konsept beveger vi oss bort fra viten, og over i troen. De aller fleste religioner, om ikke alle, har en forestilling av en sjel. At mennesket er del av noe evig.

Vitenskapelig er det faktisk ikke så vanskelig å være enig i dette. Da kvantefysikken forklarer at all masse er energi, og all energi er evig. Energien er konstanten. Menneskets død er derfor ikke annet enn en overgang fra en energiform til en annen.

Men heller ikke dette forklarer den følelsen man har av et selv, og en egen identitet. Altså det vi liker å kalle for en sjel. Tvert imot tilsier dette vel at mennesket ikke har en sjel, men at energien binder oss sammen med helheten Alt er ett. Etter en slik tankegang vil man også kunne forklare Gud med å være summen av all energi. Enkelte ny-religiøse retninger gjør jo nettopp det.

Kvantefysikken har således brakt tro og viten nærmere hverandre, og det faktisk på religionens premisser..

Kvantefysikken er ingen eksakt vitenskap, og man er nødt til å synse. Men dersom denne synsingen viser seg å ikke slå til faller mye av den vitenskapelige viten vi tar for gitt bort. Blant annet vil ikke Einsteins relativitetsteorier være riktig om ikke deler av kvantefysikken er det. Det ene er en forutsetning for det andre.

Derfor sier man jo også at det må forekomme anti-materie og sorte hull selv om man ikke har noen håndgripelige vitenskapelige beviser for at så er tilfelle. Det er en forutsetning for at alt annet vi mener å vite er riktig. Årsak/virkning.

Men tilbake til sjelen før jeg sklir helt ut her.

Sjelen er religionens domene. Vi snakker om tro.

Kristendom, Jødedom og Islam har et konsept om at man kommer til himmelen etter døden. De fleste andre religioner, og flesteparten av jordas befolkning har et konsept om reinkarnasjon. At sjelen blir gjenfødt. Reinkarnasjon er jo faktisk det som stemmer best overens med konseptet med at døden kun er en overgang fra en energiform til en annen.

Men ingenting av dette forklarer jo egentlig hvorfor vi har en følelse av et jeg, og en egen identitet. Sjelen som konsept kan ikke forklares vitenskapelig i dag. Men de fleste har vel en formening om at man er noe mer enn sitt fysiske legeme, og en masse kjemiske reaksjoner.

Men hva?

ي… Nedtelling til null

 

 

Morgenmøtet er over, og alle meglerne er giret opp før dagens arbeidsdag begynner. Han klarer ikke hisse seg like mye opp lenger som tidligere, men han gleder seg til å ta fatt på dagens jobb. Dagens analyser var midt i blinken for han., og hans kunder. Salg på det han lastet de med for en måned siden, og kjøp på et nytt teknologicase. Han føler allerede at pengene klinger i kassa. Denne dagen blir en av hans beste denne måneden. Det vet han allerede. Den tanken har han hver eneste dag.

Han ser et par av kundene har ringt allerede. Telefonen blinker, men han har god tid. De har ikke vondt av å vente på ham. De ringer igjen tidsnok, eller han ringer dem opp igjen. Han går ut av døren, og ut på utsiden. Tenner seg en røyk. Den siste på de neste ni-ti timene.

 

Tid er penger i denne bransjen. Hver eneste bevegelse i markedet gjør kan koste tusenvis av kroner. Et øyeblikks uoppmerksomhet er nok. Vinn eller forsvinn.

 

Å gjøre dagens beste investering er bedre enn sex, og mye mindre slitsomt. Han nyter de siste dragene, før han går inn igjen. Telefonen ringer. På tide å starte dagen.

 

Han forteller kunden om dagens case, men legger også til at det ofte kan være lurt å gå mot markedets anbefalinger. Kunden tenker seg om før han bestemmer seg for å selge. For å kjøpe teknologi. Det er viktig at kunden føler at han har gjort valgene selv. Blir mye mindre misfornøyde kunder av det. Det er best når de har seg selv å takke.

 

Ringerunden er snart ferdig. Ordrene er skrevet ned, og også lagt inn i systemet. Ordrene går alle veier. Kjøp, selg. Hvem bryr seg egentlig? Går ordrene begge veier er det alltid noen som blir fornøyd, og det er fornøyde kunder han lever av. Han kan ikke spå fremtiden, men han kjenner markedet bedre enn de fleste. Kun minutter igjen nå. Han henter seg en kaffe. Suget etter en sigarett blir erstattet med porsjons-snus.

Klokkene ringer. Spillet er i gang.